Monthly Archives: mai 2012

For den mand ligger Europa på knæ

26. mars 1893 skriver Amalie Skram brev til Bjørnstjerne Bjørnson. Hun skriver blant annet om Ibsens siste drama, Byggmester Solness:

Vi døde af kjedsomhed. Det gjorde S(kram) også. Men tror Du han gav sig alligevel? Nej da, det var spillets skyld! Den arme Emil Poulsen! Om gud fader og hans hellige engle steg ned fra sin himmel for at spille de roller – stykket kunde ikke reddes. Men naturligvis – for den mand ligger Europa på knæ, så må det jo være mesterverker han skriver.

E.Hoem. Syn mig hjæm. Bjørnstjerne Bjørnson 1890-199. side 228. Forlaget Oktober.

#35

Hvad var Norge uden de Fremmede?

Jeg leser tredje bind av Bjørnsonbiografien til Evard Hoem. Den har tittelen Syng mig hjæm og tar for seg tiden 1890-1899. I første avsnitt under kan du lese hvordan Bjørnson reagerte mot folk som æresskjelte de fremmede hos oss. Dette var i 1892. Vi trenger fortsatt å gjøre som Bjørnstjerne Bjørnson. Reagere mot hån og urettferdighet. Stå opp for de svake i samfunnet.

 

Burka på burka

I dag, da jeg var på biblioteket, kom jeg over en artig liten bok. Det var ikke mange ordene i den, men de som var der var akkurat nok. Men det var tegninger. Så denne boken er til dere som alltid spør Ære´kke no bilder i boka a?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Eva Schwingenheuer har en artig strek, og i boken Burka (2010) tegner hun burken i ymse situasjoner. Hun setter et plagg som setter sinnene i kok i Norge, sånn ca. en gang i året i mer eller mindre hverdagslige situasjoner. Og da er det ikke så alvorlig lenger.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Observasjoner på danskebåten #1

18. mai 2012

Klokken 20:40

Et sted mellom Oslo og Fredrikshavn

 

Det er sjeldent jeg ser skikkelige arbeidsfolk lenger. Eller slik jeg tror de ser ut i hvert fall. Menn med store grove hender. Med fingerspisshud som sandpapir. Menn med pondus, og som likevel går med rak rygg. Ikke sånn pampepondus, men en som sier at jeg strever på gulvet, spiser bacon og gir faen i kolesterol og den slags nymotens greier. Med spor i ansiktet og et uttrykk som si at jeg skylder ingen noe. Slik menn ser jeg rundt meg nå. Som nyter en fridag, som slapper av, hviler og lar kanskje tankene fare, men jeg sitter her og maler et bilde jeg ikke har noen forutsetninger for å få til riktig. Det er fåfengt å i det hele tatt prøve.

Folk gikk mann av huse da tax-free butikken åpnet. Akkurat det er jo ikke uventet, men man blir litt overveldet likevel. En noe korpulent kvinne gikk med et brett øl under hver arm.

#34

Hva er en bok? (Liv Marie Schou)

I utgangspunktet var ideen å intervjue folk. Men så kom jeg på et spørsmål som fortjener å stå for seg selv. Som ikke må drukne i et mylder av spørsmål. Da sendte jeg ut det ene spørsmålet til diverse folk, kjente som ukjente. Hvis du nå har lest tittelen på dette innlegget vet du allerede at det ene spørsmålet er Hva er en bok? 

Det har etter hvert blitt litt av en samling med folk som har svart på spørsmålet. Vi begynte med Thomas Hylland Eriksen, så har vi hatt Tom Egeland, Ingrid Schibsted Jacobsen og Frode Grytten på bloggen.

I dag presenterer vi Liv Marie Schou som svarer følgende:

En bok er tekst med kunnskap som utfordrer meg intellektuelt.

Liv Marie Schou er lektor ved St. Hallvard videregående skole i Lier, underviser i fagene norsk, kommunikasjon og kultur, tysk og psykologi. Er opptatt av sosiale medier og bruker Facebook aktivt i undervisningen.

Månens flekkete gjenskinn

Jeg så månens flekkete gjenskinn

kaste sine skygger over

livets lange linjer.

 

Jeg gikk inn i verden

på søken etter kjærlighet

som bare kan finnes på

himmelbunn.

 

Vandret ute i øde,

jeg lette etter vann

i tørstens hule.

 

Den bønn som rant

ned mine lepper.

Jeg kunne ikke

slukke tørsten

du brakte.

 

Jeg sa at hjertet klamrer seg

til roten,

men du ville ha det,

og du fikk det.

 

De ville ikke lenger

synge vinens sang.

 

Angsten skylles ikke ned

de kryper opp fra

sommerfuglreiret.

 

Fra høyden skuet du

ned, og en liten stein

var nok til å tynge

menneskene i hels favn.

 

Verden går ikke under

den, med de og de med

den går opp,

løsningen finnes ikke her.

 

Let, og du vil ikke finne

for det er ingenting

du ikke allerede har

hvis du ikke har gitt det

bort.

Et dykk i tanke og sinn

Er det noen som skriver dagbok lenger? Eller brev for den saks skyld? Er det noen som i det hele tatt skriver for hånd lenger?

Da jeg var ung, det vil si da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen skrev jeg dagbok. Det var ingen stor litteratur, men bare en oppsummering av dagen. En gang på ungdomsskolen sluttet jeg å skrive dagbok. Jeg husker ikke lenger hvorfor. Men Olav H. Hauge skrev dagbok fra 1924 til 1994. Det blir 70 år med dagboksriving. Det er et helt liv. Og det er helt ufattelig.

Mine dagboksnotater fra ungdomsskoletiden er ingen stor litteratur, men dagboken til Olav H. Hauge er virkelig stor litteratur. Ufattelig stor. Jeg har bare lest Dagbok i utval, men hele dagboken er tilgjengelig i fem bind for den som ønsker det.

Hauge beskriver hverdagen først som ung student, senere som fruktbonde på vestlandet. Han deler sine tanker og refleksjoner rundt det å være dikter, det å være et menneske. Vi får være med på hans reiser rundt i Norge og møter med forfattere. De som var unge den gang, som nå er godt voksne og etablerte. Hoem, Michelet og Solstad for å nevne noen.

Men Hauge skriver også om bøker og artikler han leser. Korte analyser i dagboksform. Hauge er kjent som en meget god lyriker. Når man leser dagboken hans innser man at han var minst like god som prosaist.

Jeg pleier å klistre gule lapper i bøker jeg leser for å merke gode og interessante ord og setninger. Det gjorde jeg mens jeg leste Dagbok i utval også, men det endte nesten med en gul lapp på annenhver side. Jeg har valgt ut noen av de gode ordene fra Hauge. Du kan lese og besdømme selv.

 

Joli 1929

Me hev visseleg mange lyrikarar av høg rang for tidi, Vogt og Øverland til dømes. I mange av sine dikt er Vogt typisk norsk, norsk i Bjørnsonsk ånd. Ein merkar lite til norskdomen hjå dei andre moderne riksmålslyrikarane, både språket og versetonen er tradisjonell dansk

 

6 oktober 1948

Å skapa eit dikt er som sleppa eit vatn ut i ein ny os, ? det tek det far som er naturleg. O.H.H.

 

Øverlands dikt er som plantor i sandkultur. Dei hev fenge dei fyreskrivne verdemne, fosfat, kali og kvelstoff, men er merkelig sterile. Det er spursmål um ikkje dikt òg må ha sine hormon og sine mikronæringsemne.

 

10 juni 1953

Det gjev større utsyn å ha lese bibelen enn å ha vore på Mount Everest.

 

11.2.56

Skular som ikkje greider å få ungdomen so passe åndeleg vakne at dei har gleda av å lesa Wergeland, ja, ikkje berre gleda mend glødande begeistring, makar ikkje uppgåva si. Det er synd at ei slik veldig åndskjempe ikkje skal vera ein kjend og kjær ven for all norsk ungdom for livet.

 

16 april 57

Garborg ynskte ? segjer han i dagboki si ? at han skulde havt 10 mål jord og vera fri mann. Då slapp han stræva og skriva for levemåten. Ja, fri. Han visste lite kva han sa då, Garborg.

 

15 august 62

Å lesa romanar ? det finst ikkje styggare «utsvævelser».

 

Dette var noen veldig få utdrag fra dagboken. Men les gjerne hele. Olav H. Hauge er en ypperlig prosaist og dagbokforfatter.

Hva er en bok? (Frode Grytten)

I utgangspunktet var ideen å intervjue folk. Men så kom jeg på et spørsmål som fortjener å stå for seg selv. Som ikke må drukne i et mylder av spørsmål. Da sendte jeg ut det ene spørsmålet til diverse folk, kjente som ukjente. Hvis du nå har lest tittelen på dette innlegget vet du allerede at det ene spørsmålet er Hva er en bok?

I dag skriver forfatter Frode Grytten:

Ei bok er eit rom, eit stille rom, eit mørkt rom, eit lyst rom i flammar. Den gode boka er i alle fall på innsida. Opnar du ei bok går du inn i det rommet der vi elskar kvarandre, øydelegg kvarandre, løftar kvarandre, blir til kvarandre. 

Alle dei andre står på utsida, naboane står utanfor, kikkar kanskje nysgjerrig inn, fjernsynets snakkande hovud står utanfor parlamentsbygningar, utanfor ringhus, utanfor hus i brann, journalistar, biografar, dokumentaristar bankar på, vil inn, dei er utanfor. Boka er allereie innanfor, inne der alt det viktige skjer, inne der vi blir til menneske. 

Då eg som ung mann forsøkte å fatte meg sjølv, då eg verkelig stod utanfor i regnet, var boka det viktigaste rommet. Eg fann boka, eg gikk inn. Ei bok er eit rom, og eit bibliotek er ein heim. Eg voks opp på Odda offentlige bibliotek, krivavdelinga. Eg fann meg sjølv der inne, eg gikk inn i det rommet, såg meg rundt, forstod at eg var heime.

 

Frode Grytten. Forfattar. Frå Odda. Busett i Bergen. 51 år. Siste bok: Saganatt.

Foto: Hans Jørgen Brun