Home

Brev 1970-1975 er brevvekslingen mellom Olav H. Hauge og Bodil Cappelen.

Cappelen sender brev til Hauge, uten å kjenne ham eller å ha truffet ham. Han svarer, og der begynner en historie om hverdagen, litteraturen, livet og kjærligheten.

Bodil Cappelen skriver 16.09.71
Akk akk – Jeg burde glede meg til han kommer, men jeg vet ikke hva jeg gjør. Jeg er så redd for mitt hjerte, for jeg vil gjerne ha kontroll over det. Jeg hadde planlagt mitt liv – helt til den dag jeg dør. Selvfølgelig kan man ikke det heller. Man kan ikke gardere seg mot at det kommer et menneske mot en og er åpen og holder av deg. Du er den jeg elsker. Hva skal man gjøre da da.  Verge seg, med hva –
Men, – det blir spennende allikevel. Plutselig er ikke livet så enkelt som jeg trodde, – en på forhånd skrevet dagbok. Om det på forhånd er skrevet (jeg tenker meg av og til at skjebnen og hendelser ligger i fremtiden, som i fortiden, bare man ikke ser dem) så er det med usynlig skrift.

 

Ganske tidlig forstår vi som leser at det er en viss spenning mellom Hauge og Cappelen, mest eksplisitt fra Cappelen sin side. Men hun er gift, og da er det ikke så enkelt.

 

I 72 skriver Hauge om EU
Den siste fridomen me har hatt her i landet, strævar dei no med å selja til Mammonstempelet i Brüssel. Eg visste med levde i eit fatigt, og at eg sjølv var fatig, skulde so vera. Men eg levde då i den trui at me hadde fridom, friskt vatn og frisk luft. No forstår eg et er ikkje so visst kor lenge me har det.

 

Og i 1973 er Hauge oppgitt over avisene.
Me les avisor og trur me fær sakleg informasjon i dei. Lygn og atter lygn, eg har misti trui på Dagbladet òg.

 

I 1974 skriver Cappelen
En venn er et menneske en kan gråte hos, – en som forstår at det er som et slags vær, et regn – en som ikke selv blir fortvilet, men som kan la det regne. For når det gråter er det et vær, og en blir ferdig med det, og det blir et annet og bedre vær etterpå.

 

Brevvekslingen er nær og inderlig. Det er skrivekunst fra både Hauge og Cappelen og tidvis tenker en at dette er skjønnlitteratur, at det er en roman, for det kunne det godt ha vært. Og jeg må komme med en innrømmelse. Jeg leste boken for litt over et år siden, og etter å ha lest den tok jeg opp igjen brevskriving. Jeg vet ikke hva det er, men det er noe som skjer når en sitter og skriver brev og når er leser brev, man føler seg på en måte rikere.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s